tirsdag den 15. september 2009

Pludselig hænger virkeligheden sammen igen...




Billedet ovenfor er lånt fra Kasparas Regnbue (den gamle blog). Det er Kaspara, der har haft besøg af Kardemomme. Ingen af dem er synlige på billederne, sådan som det så ofte er i denne blogverden, men her er det endnu mere specielt, idet ingen af de to hovedpersoner mødte hinanden. Nu skal det siges, at de to rutinerede blogladies har mødt hinanden før, men i dette tilfælde var Kaspara ikke hjemme, da Kardemomme kom på besøg. Sådan som det jo også ofte er på en blog. Hovedpersonen er ikke hjemme, så man skriver en kommentar.


Jeg elsker Kasparas historie om Kardemomme-besøget og gaven, som hun fandt, da hun kom hjem. Den herlige gave fra en blogger til en anden. Købt eller fundet udfra de informationer, der synliggøres via bloggerens personlige blog.


Pludselig forstår jeg det altsammen. Brikkerne falder på plads. Hallo, du nye smukke verden, omfavn mig bare; jeg favner uanset dig! For det er jo dette, der er det fede ved at blogge og læse andre bloggere: fantasiens mikrakuløse spind slippes løs. "Hvem mon denne blogger er?", tænker jeg, når jeg bevæger mig ind på en ny blog. Jeg bliver nysgerrig eller også siger bloggen mig nul og nix. Det sker dog sjældent, idet alle mennesketyper i grunden fascinerer mig.


Jeg kan sidde bag skærmen (Ikke som en anden Jens Vejmand, men som Rosa/Linda) og slippe fantasien løs. Noget jeg ELSKER. Hvad er dog bedre end at fantasere? Og som tiden går, lærer jeg disse usynlige mennesker at kende. Jeg ser deres hjem, deres stil, deres skøre påfund og jeg fryder mig. Romanfigurene, der blev virkelige mennesker!


Ja, for det er på mange måder, sådan jeg oplever det: Bloggeren starter som en diffus romanfigur, der langsomt, men sikkert manifesterer sig gennem bloggen og diverse kommentarer. Det er da en fager ny verden, er det ikke? Det er alt jeg overhovedet drømte om, og det er vel også derfor, jeg begynder at blive lidt afhængig. Hverdagsglæder hver dag!

6 kommentarer:

  1. Hej!
    Det är härligt med alla nya bekantskaper man kan skaffa sig i bloggvärlden. Jag "känner" både Kaspara och Kardemumma litegrann...

    SvarSlet
  2. Så bra skrivet!!! Precis så är det. Man besöker de som man tycker om som lockar ens fantasi som gör att man vill veta mer. Som du. Vill veta mer om dig, men lugnar mig och lär känna dig på detta vis. Du får långsamt berätta din historia. Fläta ihop nuet med dået. Berätta din historia i din takt. Ser fram emot många sköna stunder. ;D
    Ang dina frågor om mig kan jag svara att jag precis nu är arbetslös, för första gången i mitt 47 åriga liv. Har arbetat, pluggat, haft eget företag (tygafffär/atélje) och fött barn och varit mammaledig (mammaupptagen!) och sen jobbat jobbat jobbat hemifrån i mannens företag. Men nu är det dåliga tider.Mannens företag vilar, han arbetar på universitetet och jag söker jobb. OCh njuuuuter av var dag. :D

    SvarSlet
  3. Ja, blogging er hverdagsgleder med stor H.:))
    Det føles som å være i en stor kvinnevev med nettverk som blir spunnet og blir større og større! Aperumper har jeg ikke smakt men det høres helt vidunderlig ut!!! Jeg elsker OGSÅ marengs skjønner du hihi!!! I det hele tatt er jeg en stor kakemons og spiser alt som blir satt foran meg..Nå har jeg lunsj og sitter og nipper til en stor salat av oliven, puylinser, kikerter, rødløk og squash..Mmmmmm!!!
    Jeg har sett husbands and wives så klart :)))
    Dessuten elsker jeg den nevrotiske Annie Hall..
    Ikke misnt klærne hennes :)Min hang til Woodyfilmene henger mye sammen med kulisser og kostymer og såklart dialogene som er fantastiske..Vi HAR mye felles altså :))Det er faktisk ikke så mange jeg har møtt som forstår disse filmene..

    SvarSlet
  4. Mulig jeg omgås feil mennesker ja hihi!!
    Synd du ikke bor litt nærmere så skulle jeg bakt en stooor herlig kake og tatt med over til deg og så kunne vi diskutert både dette og hint :))

    SvarSlet
  5. Ja, blogging er virkelig fascinerende og fører så mye en ikke ante med seg....
    Jeg har truffet 9 av bloggerne jeg har hatt kontakt med "live". Fantastisk morsomt og spennende å se om bildet man lager seg oppe i hodet stemmer med det inntrykket en får når en møter personen i levende live!
    Husker godt første gang jeg traff Kardemomme. Var livredd for at jeg hadde skremt vannet av henne med mine viftende armer og bein, latter og fossende tale. På toppen av det hele sølte jeg ut et helt glass Solo på mannen til Kardemommes bukse med all gestikuleringen min. Det rant nedover han ,og det så ut som han ikke hadde rukket toalettet.
    Heldigvis ble ikke godeste Kardemomme vettskremt!
    Det er sååå morsomt med alle de ulike mennesketypene en kommer i kontakt med. Jeg synes i likhet med deg at alle mennesketyper er fengslende på et vis, og jeg er nysgjerrig på det livet de lever.
    Du skriver så flott, Rosa!
    Jeg skulle selvfølgelig sendt deg det bildet med lekestua, men du jeg tror jeg fikk slettet det rett og slett.
    Ha en avslappende og herlig kveld!
    Klem fra Kaspara

    SvarSlet
  6. Godt sagt. Det er fascinerende og rart dette å få innblikk i egentlig vilt fremmede menneskers liv. Og selv om man selvsagt sjelden bretter ut hele seg, så vil de små brikkene likevel danne et bilde av hvem bloggeren er.

    Nå har jeg forresten lånt "Hus og hjem" av Helle Helle, ene og alene på din anbefaling ;)

    SvarSlet